Nok en sak som skaper opphetet debatt i norske medier. Så vidt jeg har forstått begynte det med at en kvinnelig muslimsk politistudent spurte om hun kunne få bruke hijab, mens det altså per idag ikke er lov.
For min del kan de gjerne få ha hijab hvis det er viktig for dem, så lenge det ikke er til hinder for yrkesutøvelsen forøvrig. Praktiske behov i forbindelse med uniformen må selvfølgelig gå foran, men bortsett fra det? Same shit, spør du meg.
Når det er sagt så må jeg innrømme at jeg mistenker disse hijab-jentene for å være motivert (høhø) av mote og hijab-'hype' - de minner meg om ungdommer som prøver å skape et politisk uttrykk med hvordan de kler seg, omtrent som blitzere, skin-heads o.l. Hijaben er et symbolplagg, slik også palestinaskjerfet er det. Ingen har krevd å få gå med palestinaskjerf til politiuniformen.
En uniform skal være lik for alle, det ligger i navnet. Uni (én) - form. Den mister litt det preget hvis det skal være lov å bruke andre klesplagg i tillegg sammen med uniformen. Dette må det være lov å si uten dermed å bli mistenkt for å rope "islamiseringsvarsko", slik både FrP og Aslam Assan gjør.
Gjelder ytringsfriheten i politiet? Når man uttaler seg til media, i egenskap av ens yrke, så skal man holde seg innenfor hva denne rollen rommer. Når jenter krever å få bruke hijab i politiet blander de sammen roller.
Aslam Assan advarer mot at Norge ikke skal bli mer muslimsk enn Pakistan. Men handler dette om hvor muslimske noen av oss er eller ikke er? Forskjellen på Norge og land med større grad av kontroll er jo at man her har frihet til å ytre seg og kle seg som man ønsker. Det er denne friheten som har gått hijab-jentene til hodet (høhø) når de nå vil ha med seg hijaben inn i politiet. Men ved å gi dem den friheten viser vi nettopp den egenarten vi har i vårt samfunn vet å tolerere variasjon i kulturelle uttrykk.
onsdag 18. februar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar